Dette er den mest tradisjonelle forma for jødedom, og ordet ortodoks tyder rett lære. Dei ortodokse har teke vare på dei gamle rabbinske lovane og reglane.Dei skiller mellom kva som er mannen sine og kva som er kvinna sine religiøse oppgåver. Kvinna har ansvaret for heimen, borna, dei sjuke og gamle. Ho har og ansvaret for at spisereglane vert haldne. Dei som held mest på dei gamle tradisjonane vert kalla ultraortodokse. Dei blandar seg lite med samfunnet, og dei går vanlegvis ikkje på offentlege skular. Dei legg stor vekt på Talmud og Tora og kler seg gjerne på tradisjonelt vis. Dei ultraortodokse utgjer berre eit lite mindretal av dei ortodokse jødane. Dei fleste held seg til ei meir moderne form for ortodoks tru. Dei går som regel kledde i vanlege vestlege klede, går på vanlege skular og deltek i det vanlege samfunnslivet.

Dei hasidiske jødane
På 1700-talet utvikla det seg ei spesiell retning blant fattige jødar i Aust-Europa. Hasid tyder from. Dei hasidiske jødane meinte det var viktig å få eit personleg forhold til Gud. Dette kunne oppnåast ved å be ofte og oppriktig, lese i Toraen og halde med kjærleik og glede dei reglane Gud hadde gitt menneska. Det viktigaste var korleis ein levde.

Dei konservative jødane
Dei konservative jødane er dei som følgjer "den gyldne middelvegen". Dei godtek at Toraen er gitt av Gud, men dei meiner det er eit verk som menneska har skrive ned. Delar av Toraen gjeld for alltid. Andre er knytte til tida bøkene vart skrivne. Då er dei ikkje så viktig for livet i dag. Men jødiske skikkar og tradisjonar bli respektert og følgd.

Reformjødedom
Reformjødedom eller liberale jødar meiner at både Toraen og Talmud er inspirerte av Gud. Men sidan det er skrivne av menneske, er det nødvendig å studere skriftene nøye for å finne ut kva som gjeld for vår tid. Dei fleste reformjødane bur i USA. Reformjødane har eit opnare fohold til samfunnet omkring seg enn  dei ortodokse jødane. Kvinner og menn sit saman i synagoga, og menn og kvinner har dei same religiøse rettane og pliktene under gudstenesta. Kvinner kan verte rabbinar.

Dei kulturelle eller sekulære jødane
Dei kulturelle eller sekulære jødane legg lita eller inga vekt på den religiøse delen av jødedommen. Dei er jødar meir av tradisjon enn av tru. Den kulturelle og historiske delen av jødedommen er viktig. Mange jødar i Israel i dag ser på seg sjølv som kulturelle, og ikkje religiøse jødar. Sjølv om mange ikkje held sabbatsboda eller matforskriftene, feirar dei gjerne dei store høgtidene.

Her kan du finne meir om dei ulike retningane innan jødedommen: