Religiøse rørsler med rot i kristendommen
Kort om kristendommen  

Fleire av dei nye religiøse retningane som har rot i kristendommen, er ikkje så nye lenger. På slutten av 1800-talet var der grupper som ville fornye religionen sin. Resultatet vart stundom så annleis at det vart ei ny religiøs retning. Mange av desse vart til i USA. Dette er kanskje ikkje så rart i og med at mange imigranter kom til USA, frå Europa, fordi dei ikkje fekk praktisere religionen sin som dei ville i Europa.
Med bakgrunn i det synet desse nye religionane har på Gud og Jesus, reknar ikkje andre kristne trussamfunn dei som eit kristent kyrkjesamfunn.

Jehovas vitne
I 1831 forkynte ein predikant i USA at verda ville ta slutt og at Jesus snart ville kome tilbake. Då dette ikkje skjedde, vart mange av tilhengjarane rådville og fortvila. Forretningsmannen, Charles Taze Russel, Dør-til-dør evangeliseringmeinte at Jesus var komen tilbake, usynleg, i 1875. Dette vart starten på Jehovas vitne. Jehovas vitne trur ikkje at Jesus er ein del av ein treeinig guddom. Jehova åleine er den allmektige Gud. Jesus er Jehovas første skapning. Ein kan berre be til Jehova gjennom Jesus. Jehovas vitne meiner at menneska ikkje har ei sjel, men at menneska er ei sjel. Når ein døyr, kjem ein ikkje til himmelen eller helvete. Dei som trur, skal oppstå til eit evig liv på jorda. Dei som ikkje trur, vert borte for alltid. Dødsriket er ein kvilestad og håpet for dei døde er oppstoda. Helvete er ikkje ein pinestad, men står for evig utsletting. Den einaste og viktigaste høgtida er minnet om Jesu død. Jehovas vitne feirar ikkje jul, nasjonaldagar eller gebursdagar. Dei er militærnæktarar, og dei deltek ikkje i det politiske livet. Forbodet mot blodmat i Bibelen gjer at det ikkje er tillate med blodoverføring.
Menigheta samlast tre gonger i veka i "Rikets sal". Det er trussamfunnet si "kyrkje", som medlemmane sjølv har bygd.
I dag er det over 60 000 menigheter, og hovudsetet ligg i Brooklyn i New York. Der finst nærare 40 millionar Jehovas vitne i over 200 land. I Noreg er det om lag 15 000 Jehovas vitne.
Jehovas vitne opplevde mykje førfølging i starten og av nazistane under 2.verdskrig. Sjølv i dag vert dei forfølgde i somme afrikanske land.

Mormonkyrkja
Mormonane kallar seg Jesu Kristi Kyrkje av Siste Dagars Heilage.  I 1823 forkynte Joseph Smith, frå New York i USA, at han hadde fått ei openberring frå Jesus. Ein engel, Moroni, kom og fortalde at Mormons bok, skriven på gullplater, låg nedgraven like ved garden der han budde. Etter at boka var omsett til engelsk, vart gullplatene henta av sendebodet, Moroni. Smith gav ut boka og grunnla Mormonkyrkja i 1830. Då Smith ville stille opp som presidentkandidat i USA i 1844, vart han myrda. Tilhengjarane vart forfylgde, og mange flytte vestover. Ved Store Saltsjø grunnla dei mormonstaten Utah.
Mormonane reknar seg som dei einaste sanne kristne. Dei har si eiga utgåve av Bibelen, som saman med Mormons bok og Paktsboka er dei heilage skriftene. Mormons bok er eit supplement til Bibelen. Mormons bok fortel om då Jesus besøkte den vestlege verda etter at han var død og hadde stått opp att. På fleire punkt skil dei seg sterk frå tradisjonell kristendom. Dei trur at Gud ein gong var eit menneske som utvikla seg til Gud, og at andre menneske og kan verte Gudar. Dei trur og at alle menneske har levd hos Gud før dei vart fødd, og at dei er komen til jorda etter Gud sin plan. Alle menneske som har levd, vil få eit tilbod om å verte frelst. Medlemma vert frelst gjennom dåpen. Alle som levde før mormonkyrkja vart stifta i 1830 kan verte døypt ved stadfortredande dåp. Det betyr at dei som lever i dag, kan døype seg i navnet åt slekningar som har levd før, og dermed vert desse frelst. Mormonane feirar alle dei kristne høgtidene.
For mormonane er det viktig å leve eit godt og reint liv. Røyking, alkohol, kaffi og te er forbode. Familien er svært viktig for mormonane og familien vert oppmoda til å ha fast heimekveld der dei diskuterer tru og oppgåver i familien.
Det er meir enn 5 millionar mormonar i USA, og 5 millionar i resten av verda. I Noreg er det omlag 5000 mormonar.

Den Sameinte Familie
Sun Myong Moon høyrde til ein kristen familie i Korea. Han var ingeniør, men byrja tidleg å forkynne kristendom. Han møtte stor motstand, særleg frå den kommunistiske regjeringa i Nord-Korea. Dette kom til å prega meiningane hans. Etter kvart kombinerte Moon idear frå kristendom, anti kommunisme og koreansk folketru til ein eigen religion, Den Sameinte Familie stifta i 1954.
Målet for menneska er å verte fullkomne. Gud er ein god Gud som skapte menneska 95% fullkomen. Dei siste 5% må ein syte for sjølv. Det fullkomne oppnår ein ved å gjere gode gjerningar, ved å be til Gud og drive misjon for Den Sameinte Familie. Menneska må gjennom tre stadier for å bli fullkomen, formstadiet, vekststadiet og fullendingstadiet. Gud sende Jesus for å hjelpe menneska fram til fullending, men fordi Jesus døydde, var forsøket mislukka. Moon meinte at Gud ønska at Jesus skulle gifte seg. Borna hans ville vore fullkomen utan synd. Gud sende ein ny Messias, Moon. Han har fullenda Guds plan ved å gifte seg med Ha Ja Hak. Gud openberra læra for Moon i boka "Dei guddommelege prinsipp".
Ekteskapet er viktig i Den Sameinte Familie. Dei som gifter seg, må ha vore med i rørsla i tre år. Etter denne tida går dei to gjennom ein seremoni over tre dager før dei kan ta til med ekteskapet. Dette for å sikre at borna vert fødde utan arvesynd. Vigsla går føre seg som massebryllaup. I 1995 vigde Moon 36 000 menneske på same tid, under ein felles seremoni. Satidig vart 320000 andre frå heile verda vigde ved hjelp av fjernsynsoverføring av seremonien.

Her kan du finne meir om Religiøse rørsler med ror i kristendommen:
 

  • Jehovas vitne
  • Jehovas vitner og synet på Jesus
  • Sannheten om Jehovas vitne
  • Mormonsbok
  • Introduksjon til Mormonsbok
  • Generelt om Mormonkyrkan
  • Til toppen av dokumentet